Gaskenasjonaale barkoe

 Saemiedigkie lea tsevtsiedæjjah gaskenasjonaale årgaanine juktie evtiedidh jïh bæjjese fulkedh almetjerïekteles konvensjovnh, bæjhkoehtimmieh jïh jeatjah dïrregh mah reaktide veartenen aalkoealmetjidie nænnoestehtieh. Goh aalkoealmetjh aktene dejstie veartenen ræjhkasommes laantijste mijjen akte solidariske åeliedimmie viehkiehtidh guktie tsiehkie jeatjah aalkoealmetjidie buerebe sjædta. Seamma tïjjen gaskenasjonaale reakta eevre vihkeles juktie eevtjedh jïh vaarjelidh mijjen reaktah jïh ïedtjh mijjen laantesne.

Internasjonalt-arbeid_mainimage.jpg

Saemien åålmege guhkies aerpievuekieh åtna eadtjohke tsevtsiedæjjine årrodh gaskenasjonaale årgaanine, joekoen Ektiedamme nasjovnine (EN), juktie reaktide nænnoestehtdh veartenen aalkoealmetjidie. Daate barkoe dorjesåvva laavenjostosne jïh solidariteetine jeatjah aalkoealmetjigujmie.

Noerhtelaanti Saemieraerie (daelie Saemieraerie) lea 1956 raejeste tjåadtjoehtæjjine orreme dan noerhtelaanti laavenjostoen jïh gaskenasjonaale laavenjostoen åvteste  Aalkoealmetji vearteneraerien tjïrrh (1975) jïh EN-systeemesne. Rååresjimmiej mænngan Saemieraerine Saemiedigkie ånnetji ånnetji dïedtem vaalteme gaskenasjovnaale laavenjassi åvteste.

Aalkoealmetjh stoerre bieline veartenistie leah dej dåehkiej gaskem mah leah jeenjemes ålkoestamme, dovne ekonomeles, kultuvrelle, sivijle, poltihkeles jallh gïeleldh, voejkenes, humanitære jallh jeatjahlaakan. Unnemes 370 millijovnh veartenen årroejijstie, bijjelen 7,3 millijaardh, ryöknesuvvieh goh aalkoealmetjh. Dah leah joekedamme 5000 aalkoealmetjedåehkide. Akte ååpsen stoerre låhkoe aalkoealmetjijstie leah veartenen giefiesommes gaskem. EN:n monnehkevoeteulmie lea veartenen ektie barkoesoejkesje juktie giefiesvoetem jïh joekehtsvoetem nåhkehtidh jïh klijmajarkelimmide tjöödtjestidh 2030 åvtelen.

lledahke EN:n veartenekonferanseste aalkoealmetjidie, WCIP 2014, åelede staatide råajvarimmieh jïh strategijh tjïrrehtidh mah sijhtieh aalkoealmetji tsiehkiem bueriedidh veartenisnie.

Larsen, Vibeke.jpg

President
Parti: Partipolitisk uavhengig
Valgkrets: Vesthavet

Samisk samarbeid

Det samiske folk er ett folk med rett til selvbestemmelse. Uavhengig av statlige grenser skal samer opprettholde kontakt og bevare og utvikle kulturelle forhold. Det grenseoverskridende samiske samarbeidet er sentralt for det samiske samfunnslivet. 

Sametingene i Finland, Sverige og Norge har opprettet et felles samarbeidsorgan, Samisk parlamentarisk råd. Rådet er et institusjonalisert samarbeid mellom sametingene i saker som berører samer i flere stater eller samene som ett folk. 

Disse er valgt som medlemmer til Samisk parlamentarisk råd fra Sametinget i Norge:

1. Vibeke Larsen 
2. Ronny Wilhelmsen   
3. Aili Keskitalo 
4. John Kappfjell 
5. Toril Bakken Kåven  
6. Ellinor M. Jåma  
7. Johan Vasara

Samerådet

Samerådet er en fellessamisk kulturpolitisk og politisk institusjon ved at det er et samarbeidsorgan for de samiske organisasjonene i Finland, Norge, Sverige og Den Russiske Føderasjon. Internasjonal betegnes Samerådet som en ikke-statlig organisasjon, NGO, non-governmental organization. Rådets overordnede målsetning er å ivareta samenes interesser som ett folk, styrke samenes samhørighet over grensene og arbeide for at samene også i framtiden erkjennes som ett folk.

Samerådet er en svært viktig og anerkjent urfolksaktør internasjonalt. Samerådet har både høy kompetanse og et bredt internasjonalt nettverk. Sametinget og Samerådet samarbeider på en del internasjonale saksområdet, og har litt ulike roller som i stor grad utfyller hverandre. Rådet sammensettes av 15 medlemmer hvorav fem er fra norsk side, fire fra svensk side, fire fra finsk side og to fra russisk side.

Nordområdene

Nordområdepolitikken innebærer store utfordringer for urfolk, nasjonale myndigheter og for industriinteresser på urfolks land- og territorier. Den kan innebære virkninger som ikke er til det beste for urfolk. Men samtidig åpner den for muligheter til økt velstand gjennom en bærekraftig og rettferdig forvaltning av naturressurser. Et levende samisk samfunn er en viktig premissleverandør for verdiskapning og ressursforvaltning, også i et globalt perspektiv. Nordområdepolitikken må derfor utformes og gjennomføres i dialog og samarbeid mellom Sametinget,  samiske rettighetshavere, samiske interesseorganisasjoner, myndigheter og næringsaktører. 

Arktisk råd

Sametinget inngår i den norske delegasjonen til Arktisk råd og deltar på SAO-møter og på ministermøter. Det er etablert en praksis der Sametingspresidenten holder en del av det norske innlegget på ministermøter i Arktisk råd. Sekretariatet til Arktisk råd er lokalisert på Framsenteret i Tromsø.

Les mer: 

Barentssamarbeidet

Barentssamarbeidet ble etablert gjennom Kirkenes-erklæringen i 1993. En ny Kirkenes-erklæring ble vedtatt i 2013.Barentssamarbeidet har gitt urfolkene og regionene i nord en rolle i samarbeidet med Russland. Barentssamarbeidet har bidratt til å styrke den samiske fellesskapsfølelsen med samene på Kolahalvøya.

Les mer:

Den europeiske unionen (EU)

Vår viktigste europautfordring er å ivareta samenes interesser overfor EU.  En rekke regelverk og direktiver har sitt opphav fra EU-systemet. Forordninger og direktiver om mattrygghet, veterinærpolitikk, transportpolitikk, energipolitikk og miljøpolitikk påvirker samiske interesser i forskjellig grad.

Les mer:

Nordisk samisk samarbeid

Myndighetene i Sverige, Finland og Norge har hatt et samarbeid om samiske spørsmål siden Nordisk samarbeidsorgan for same- og reindriftsspørsmål ble opprettet ved Kongelig resolusjon i 1964. Dette samarbeidsorganet har vært et kontaktorgan på embetsnivå mellom de tre landenes regjeringer for informasjon og diskusjon. Samarbeidsutvalget ble i 2001 erstattet av Nordisk embetsmannsorgan for samiske spørsmål som også har representasjon fra sametingene.

I 2000 ble det etablert et fast samarbeid mellom sametingspresidentene og ministrene som har ansvaret for samiske saker i Finland, Sverige og Norge. Ministrene og sametingspresidentene møtes regelmessig for å orientere om, drøfte og behandle samiske spørsmål av felles interesse. Målsettingen med det nye nordiske samarbeidet er å styrke og utvikle det samiske folkets språk, kultur, næringer og samfunnsliv. Samarbeidet har uformell, men nær tilknytning til Nordisk Ministerråd. Forberedelse og oppfølging av saker ivaretas av Nordisk embetsmannsorgan for samiske spørsmål. 

FNs urfolksrettigheter

Urfolk har rett til å benytte fullt ut av de grunnleggende menneskerettigheter som anerkjennes i FN-pakten, verdenserklæringen, internasjonale rettighetskonvensjoner eller allment bindende og aksepterte menneskerettigheter.

De Forente nasjoner – FN

Sametinget arbeider i forhold til flere FN-organer lokalisert både i Geneve og New York, herunder Menneskerettighetsrådet og hovedforsamlinga. Etter behov har Sametinget kontakt med FNs Spesialrapportør for urfolks rettigheter, FNs Permanente forum for urfolkssaker, og FNs Ekspertmekanisme for urfolks rettigheter. Disse tre urfolksmekanismene koordinerer innsatsen på urfolksområdet internasjonalt.

Les mer: 

25.1.2016
Last ned

Sametingsmelding om solidaritet og internasjonalt arbeid

13.9.2007
Last ned

FNs erklæring om urfolks rettigheter. De forente nasjoner, Generalforsamlingen, 13. september 2007
Original: engelsk

Fant du det du lette etter?

Hva lette du etter? Din tilbakemelding hjelper oss ålage bedre nettsider.

Takk for din tilbakemelding!