Naeringer_mainimage.jpg

Aerpievuekien mietie dle saemien jielemh viedteldahkesne orreme eatnamasse. Saemieh sijjen jieliemassem jïh dïenestem åådtjeme dejstie vierhtijste eatnamisnie, gøølemistie, jåartaburreste jïh båatsoste, naakede mij aaj ïebnh vadteme duadtan jïh ovmessie dorjesidie.

Saemien årrojh jïjtjemse sjïehtedieh jïh evtiedieh bielelen jïjtsh kultuvrem laehpedh. Dïhte fleksijbele jïh sjugniedihks vuajnoe jarkelæmman jïh orreussjedæmman lea akte vihkeles aarvoe saemien jielemeevtiedimmesne aaj daan biejjien.

Reindrift

Reindrifta har stor betydning for samisk kultur og samfunnsliv, og har uvurderlig verdi som språk- kultur-, identitets- og næringsaktør i samiske områder. Næringen drives fra Hedmark til Finnmark, på tvers av kommune-, fylkes- og riksgrensene Sverige - Norge. 

Reindrifta har en sentral plass i den samiske kulturen, som en av få kulturspesifikke samiske næringer. Ivaretakelse av reindriftas rettigheter er selve fundamentet i Sametingets reindriftspolitikk. Vi vektlegger også reindriftas tradisjonelle karakter som en familiebasert næring. Reindriftas tilknytning til den samiske kulturen er det som gjør næringa unik. Et av de viktigste målene for Sametingets reindriftspolitikk er å opprettholde det tette båndet mellom næringsaktiviteten og kulturutøvelsen.

Den største utfordringen for reindrifta er knapphet på arealer og stadig press fra samfunnet om bruken av reindriftsarealene. Reindrifta må ha et arealgrunnlag som sikrer bærekraft og utvikling. Fredede rovvilt forårsaker store årlige tap for reindrifta. I noen områder er tapene så store at de truer reindriftas eksistens. Det er viktig å ha et balansert bestandsmål for rovvilt i områder med tamrein, og at de reelle tapene reindrifta må kompenseres.   

22.2

Invitasjon til dialogmøte om reindrift

Sametinget inviterer reinbeitedistrikter, siidaer, reineiere og andre interesserte til dialogmøte på Thon hotell Kautokeino 22. februar, kl. 12.00 – 16.00.

Sametinget har i 2016 vedtatt en ny sametingsmelding om reindrift. Reindrifta er en viktig og langsiktig sysselsetter og verdiskaper i det samiske samfunnet, som daglig bidrar til å bevare samisk språk og kultur. For Sametinget er reindrift et viktig politikkområde, og politikkutviklinga skal skje i nært samarbeid med reindriftsnæringa.

Sametinget inviterer reinbeitedistrikter, siidaer, reineiere og andre interesserte til dialogmøte på Thon hotell Kautokeino 22. februar, kl. 12.00 – 16.00.

Program:
12.00 – 12.30 Sametingets reindriftspolitikk - Sametingsråd Silje Karine Muotka
12.30 – 13.00 Konsultasjoner med rettighetshavere - Torvald Falch, seniorrådgiver Sametinget
13.00 – 13.45 Plan- og bygningsloven og Sametingets innsigelsesmyndighet - Sten Olav Heahttá, fagleder Sametinget
13.45 – 14.00 Kaffepause
14:00 – 14:45 Spørsmål og diskusjon
14:45 – 16.00 Behov for endringer i reindriftslovgivningen
                                  Innledning av Sametinget
                                  Innspillsrunde

Arealgrunnlaget for reindrifta er under et sterkt press. Sametinget er opptatt av at reindrifta skal ha en reell mulighet til å delta i forvaltningen i sine landområder. Konsultasjonsordningen er et sentralt verktøy, og Sametinget vil på dialogmøte ha fokus på rettighetshaveres konsultasjonsrett. Sametinget har en selvstendig rolle for å se til at tiltak og planer sikrer reindriftas arealgrunnlag, og har innsigelsesrett etter plan- og bygningsloven for alle arealplaner som er av vesentlig betydning for samisk kultur eller næringsutøvelse.

Sametinget har i Sametingsmelding om reindrift (2016) slått fast at det er aspekt ved reindriftsloven av 2007 som er folkerettsstridig, og det er behov for å gjøre endringer i reindriftsloven slik at denne udiskutabelt er innenfor Norges menneskerettslige forpliktelser overfor samene som urfolk. Det er fra samisk hold ved gjentatte anledninger anført at det er svakheter i reindriftsloven, men man har samtidig vært kritiske til at det er blitt gjort stegvise endringer i 2012 (forvaltningsstrukturen) og 2016 (§ 60). Sametinget har i budsjettet for 2018 avsatt 500 000 til et prosjekt for utredning og gjennomgang av reindriftsloven og reindriftsforvaltningen.

For mer informasjon: Sametingsråd Silje Karine Muotka, 984 87 576

Reinbeiteområdene hvor det drives samisk reindrift omfatter ca 40 % av Norges landareal, og strekker seg fra Finnmark i nord til Engerdal i Hedmark i sør. Det drives også samisk reindrift i Trollheimen basert på et særlig rettslig grunnlag. I fjellområdene i Sør-Norge drives reindrift av tamreinlag, basert på leieavtaler.

Norge er inndelt i 6 reinbeiteområder: Finnmark, Troms, Nordland, Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Hedmark og tamreinlagene.

Sametinget har ikke det formelle ansvaret for reindriften i Norge. Reindriften forvaltes nasjonalt av Landbruksdirektoratet, som er direkte underlagt Landbruks- og matdepartementet. Landbruksdirektoratet er sekretariat for reindriftsstyret.  Den regionale forvaltningen av reindriften er underlagt de 5 nordligste fylkesmennene.

Sametinget oppnevner 3 av 7 medlemmer til reindriftsstyret. Sametinget oppnevner to av seks medlemmer til de tre nordligste regionale rovviltnemndene Finnmark/ Troms, Nordland og Trøndelag. Sametinget oppnevner en av fem medlemmer til rovviltnemnda i Hedmark.

Rettigheter:

Reindriftsloven

Loven skal bidra til sikring av reindriftsarealene i det samiske reinbeiteområdet som reindriftens viktigste ressursgrunnlag. Ansvaret for sikring av arealene påhviler både innehavere av reindriftsretten, øvrige rettighetshavere og myndighetene.wol

Marine næringer

Sametinget har sterkt prioritert arbeidet med å finne frem til løsninger som kan bidra til å sikre retten til fiske for befolkningen i de sjøsamiske områdene. Den sjøsamiske kulturen er bygd på fjord- og kystfiske, både som levevei alene, men også i kombinasjon med andre næringer.

Gjeldene urfolksrett bygger på forutsetningen om anerkjennelse av samenes historiske rettigheter til blant annet kyst- og fjordfiske i sine bosettingsområder.

Sametinget har også hevdet prinsippet om at nærhet til naturressursene gir høstingsrett i et historisk og sedvaneperspektiv. Nærhets- og avhengighetsprinsippet er innført som et førende prinsipp innenfor Sametingets satsing på marine næringer.  

Gjennom årlige budsjetter har Sametinget satt av virkemidler til marine næringer. Ved å gi støtte til investeringer i fartøyer, moderniseringer av lokale mottaksanlegg og bidra til produktutvikling innenfor marin næringsvirksomhet, kan en sterkere bidra til å opprettholde og styrke bærekraftige fiskerimiljøer i samiske kyst- og fjordsamfunn.

Rettigheter:

  • Staten har en rettsplikt til å gi samene muligheter til å sikre og utvikle sin kultur.

Fisket i fjorder og kystfarvann, som et materielt kulturgrunnlag, er avgjørende for bo- og sysselsettingen i samiske lokalsamfunn langs kysten. Sametinget har gjennom alle år arbeidet for en sterkere lokal forankring i forvaltningen av fiskeressursene. Dette for å gi fiskerne større makt og innflytelse når bruken av ressursene avgjøres. Regional forvaltning, med samisk deltakelse og medbestemmelse, vil være innenfor de folkerettslige minstestandarder og i samsvar med folkerettens regler om urfolk og minoriteter.

Utfordringen er, i tillegg til rettighetsperspektivet, gjennom målrettet virkemiddelbruk å skape bedre økonomiske rammebetingelser for flåtefornyelse, opprettholde mottakssiden for lokale råstoffleveranser og styrke nyrekruttering til fiskeryrket.

Jordbruk

Jordbruk spiller en meget viktig rolle for utviklingen av levende bygder og samisk kultur. Næringen har i dag store utfordringer med et høyt antall nedleggelser og å få inn nyrekruttering. Sametinget jobber for å bevare og utvikle jordbruk som en viktig kulturbærer og sysselsetter. Levende bygder er den beste garanti for sikring og utvikling av samisk kultur og språk. Det er derfor en stor utfordring for Sametinget å bli hørt av norske myndigheter i spørsmål som påvirker utviklingen av jordbruket i samiske områder.

Jordbruk er en distriktsnæring som må drives der det er jordbruksareal. En god del av bosettingen i samiske områder har sammenheng med at den er knyttet til mulighetene for å drive med jordbruk, og gjerne i kombinasjon med andre næringer så som fjordfiske. I tillegg til å være viktig for bosettingen har verdiskapingen i jordbruket stor betydning for samiske områder. I tillegg til produksjon av jordbruksprodukter skaper jordbruksnæringen ringvirkninger i samfunnet for øvrig. Det dreier seg om verdiskaping innen slakterier, meierier, transportsektor etc.

Basisproduksjonene i det samiske jordbruket er melkeproduksjon og sauehold. I Troms er geit viktig for noen bygdesamfunn. Samiske områder har i dag mye dyrka areal  som er gått ut av produksjon, men som lett kan tas i bruk av eksisterende bruk.

Videreforedling av mat og arktisk landbruk er et av de områdene Sametinget prioriterer. Det er innen disse produksjonene det er mulig å øke verdiskapingen ytterligere.

Duodji

Duodji er en viktig identitetsskapende virksomhet som er av stor betydning for den samiske kulturen og språket. Mange kvinner har duodji som hovednæring eller som et tillegg til andre virksomheter. Sametingets overordnete mål er å bidra til å utvikle en næringsrettet duodji med økt lønnsomhet og omsetning av egenproduserte varer.

Eira, Berit Marie.jpg

Raerielïhtsege
Krirrie: Juhtijesaemiej læstoe

Sametinget forhandler årlig om en næringsavtale for duodjinæringen. Sametinget forvalter også midler til tiltak i duodjinæringen

Innovasjon Norge forvalter midler til bedriftsrettede tiltak i duodjinæringen.

Kommunale næringsfond kan finansiere mindre tiltak og prosjekter.

I henhold til næringsavtalen for duodji deler Sametinget ut følgende tilskudd:

  • Drifttilskudd
  • Investerings- og utviklingstilskudd
  • Velferdsordninger
  • Fag – og økonomisk utvalg
  • Salgsfremmende tiltak (søkerbasert)

Faste overføringer

  • Duodjeinstituhtta får hvert år over tre millioner til sin virksomhet. Det har som mål å drive med å utvikle duodjinæringen
  • Opplæringskontoret for reindrift og duodji får 1,5 millioner kroner i årlig støtte til lærlingordning i duodji. Det skal ta opp 10 lærlinger slik at disse kan ta fagbrev i duodji
  • Duodjiorganisasjonene Sámiid duodji og Duojáriid ealáhussearvi får årlig driftsstøtte for å ivareta duodjiutøvernes interesser
  • Duodjiutsalg kan søke om prosjektstøtte for å sikre omsetning av duodji produsert av andre duodjiutøvere
14.9.2017
Last ned

Avtaletekst Næringsavtale for duodji 01.01.2018-31.12.2018

25.4.2017
Last ned

Utviklingen i duodjinæringen. Økonomisk rapport 2015
TFoU-rapport 2017:4

Variert næringsliv

Sametinget ønsker et variert næringsliv som er attraktivt for begge kjønn. Sametinget vil snu fraflyttingsstrømmen fra samiske områder. Det å skape et variert næringsliv og arbeidsplasser for unge vil være avgjørende for å lykkes med det.

Fraflyttingen fra samiske områder skaper utfordringer med å holde folketallet oppe. I tillegg til arbeidsplasser er det viktig å opprettholde attraktive lokalsamfunn der unge vil bo. Samarbeid med kommunene og andre som har ansvar for tiltak innenfor blant annet infrastruktur, kultur- og skoletilbud er viktig for Sametinget.

Et ensidig næringsliv kan være sårbart for lokalsamfunnene hvis det skjer plutselige endringer i næringslivet. Det viser samfunn som Porsanger, Sør-Varanger og Mo i Rana som måtte gjennom store omstillingsprosesser etter nedbemanninger.

Sametinget vil oppsøke næringslivet i utvalgte kommuner for å møte etablerere og næringsutøvere.

Sametinget vil skape et allsidig og variert næringsliv gjennom å:

  • Prioritere kvinnelig entreprenørskap
  • Prioritere ungt entreprenørskap i videregående skole
  • Være aktiv overfor kommunene i samiske områder
  • Avholde kommuneseminarer hvert år der tema er nærings- og samfunnsutvikling.

Dette i tråd med Sametingets melding om næringsutvikling i samiske områder.

20.2.2018
Last ned

Regional analyse samiskområde 2017

Telemarksforskning

25.9.2017
Last ned

Muligheter og barrierer for entreprenørskap i samiske områder - Norutrapport 9-2017

07.3.2017
Last ned

Regional analyse for samisk område 2016 Befolkningsutvikling, næringsutvikling, utdanning og scenarier

Kultuvrejieleme

Saemiedigkien stoerre barkoe kultuvrejieliemidie goh akte lissiehtasse båata dan joe gamte barkose saemien tjeahpose jïh kultuvrese.

Kultuvrejieleme vuajnelge goh akte dejstie laanten gieltegommes jïh verkemes sjïdtije jieliemijstie. Saemien siebriedahkesne kultuvrejieleme guhkies aerpievuekieh åtna aktine stoerre nuepine akten dejstie vihkielommes jieliemidie saemide båetijen aejkien

Naakede destie mij saemien kultuvre- jïh sjugniedihks jielemem buerkeste lea dïhte daamtaj lea eevtjeme aktede nænnoes idealismeste jïh bielelen profesjonelle gïehtelimmie.  Gellieh dejstie aktöörijste jeatjah barkoeh lissine utnieh jallh aaj jeatjah jielemigujmie gïehtelieh lissine. Dah mah saemien kultuvrejielemen sisnjelen gïehtelieh leah daamtaj sijjen sïeltem tseegkeme jïjtsh tjiehpeles ulmiej gaavhtan jïh dah sijhtieh saemien kultuvrem jïh identiteetem nænnoestehtedh tjeahpoen tjïrrh.   

Saemiedigkie aktem sïelteevtiedimmieprogrammem aelkeme man nomme Dáhttu.  Lohkh vielie dan bïjre daesnie.

Kultuvrejielemh leah tjïelkestamme goh: Privaate sïelth mah darjoeh jïh duekieh kultuvrelle dorjesh goh vaaroeh jallh dïenesjh.

 Ulmieh jïh strategijh

Åejvieulmie:

  • Monnehke barkoesijjieh saemien tjeahpoe- jïh kultuvrebaseradamme jielieminie

Bielieulmieh:

  • Lissiehtamme åesiestimmie jïh dïenesje kultuvrejielemeaktööri luvnie
  • Lissiehtamme fasseldimmie saemien tjeahpoe- jïh kultuvrebaseradamme jielemen gaavhtan
  • Kultuvrejieleme gusnie tjïelkevoete jïh ussjedammesvoete leah fokusisnie
  • Maahtoebaseradamme kultuvrejieleme

Strategijh:

  • Dïenestem eevtjedh kultuvrejielemesuerkesne
  • Profesjonaliseradimmiem lissiehtidh saemien kultuvrejieliemisnie
  • Tjåanghkoesijjieh jïh viermieh sjïehteladtedh kultuvrejielemeaktööride
  • Vielie dotkemem saemien kultuvrejielieminie aelkedh
  • Reerenassine jïh regijonaale aktöörigujmie ektine kultuvrejielemem bigkedh goh akte dejstie orre jieliemijstie saemide
06.10.2017
Last ned

Sjugniedihks jieleme - akte ovnuhteme nuepie. Saemiedigkieraerien dahkoesoejkesje kultuvrelle- jïh sjugniedihks jieliemasse. Boelhke: Mïetsken 2017-Goeven 2019

28.11.2012
Last ned

Kulturnæringer i samiske områder – sysselsettingsutvikling og bedriftsstruktur

Fant du det du lette etter?

Hva lette du etter? Din tilbakemelding hjelper oss ålage bedre nettsider.

Takk for din tilbakemelding!