Saemiedigkie tuhtjie vihkeles aktine ellies saemien ööhpehtimmiepolitihkine. Daajroe lea vihkeles siebriedahkeevtiedimmien gaavhtan. Maanagïertem, maadthlïerehtimmiem, jollebe ööhpehtimmiem jïh dotkemem dåarjoehtidh lea eevre vihkeles jis saemien siebriedahke edtja evtiesovvedh saemien aarvoej, visjovni, prioriteradimmiej jïh premissi mietie.

Saemiedigkie barka:

  • Saemien perspektijve gorresåvva nasjonaale, noerhtelaanten jïh gaskenasjonaale politihkesne ööhpehtæmman jïh dotkemasse.
  • Saemien perspektijve gorresåvva laakine jïh stuvremetjaatseginie maanagïertese, maadthlïerehtæmman, jollebe ööhpehtæmman jïh   dotkemasse. 
  • Saemieh dam maahtoem, daajroeh jïh tjiehpiesvoeth åadtjoeh mah krïevesuvvieh juktie jieliedisnie bïerkenidh, juktie maehtedh   saemien gïelem jïh saemien siebriedahkem vaarjelidh jïh evtiedidh, jïh eadtjohkelaakan meatan årrodh saemien, nasjonaale jïh   gaskenasjonaale siebriedahkesne.
  • Daaroeh hijven daajroeh åadtjoeh saemien kultuvren, siebriedahken jih histovrijen bïjre.
Larsen, Vibeke.jpg

President
Parti: Partipolitisk uavhengig
Valgkrets: Vesthavet

Grunnopplæring

Samisk språk, kultur og tradisjonell kunnskap er grunnleggende verdier i samisk grunnopplæring. Det er viktig at samiske barn og unge får lære sitt eget språk, lære på sitt eget språk, lære om samisk samfunnsliv, historie og tradisjoner gjennom hele det 13-årige skoleløpet på grunnskole og videregående opplæring. Dette er med på å styrke deres samiske identitet, gi de trygg forankring i egen kultur og forståelse av å være del av en større sammenheng som samer og urfolk. 

Fakta om samisk i grunnopplæringen 

Grunnopplæring er det 13-årige skoleløpet, grunnskole og videregående opplæring. Samiske elever i grunnopplæringen har rett til samisk opplæring. Samisk opplæring omfatter rett til opplæring i samisk, rett til opplæring på samisk, rett til opplæring etter det samiske læreplanverket. Retten til å lære samisk språk gjelder alle samiske barn og unge hvor enn de går i offentlig grunnskole og videregående skole i Norge. Rettighetene til opplæring på samisk og etter samisk læreplanverk er mer begrenset og gjelder ikke for alle samiske elever idag. Mer om samiske barns og unges rettigheter kan du også lese på nettsidene til Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter.

Det er skoleeier, det vil si kommunen  eller fylkeskommunen som er ansvarlig for å tilrettelegge for samisk opplæring. Dette kan du lese mer om under samisk opplæring

Sametinget har lovfestet myndighet til å utvikle læreplaner i faget samisk og i andre samiske fag. Sametinget har også myndighet til å fastsette samisk innhold i samiske, parallelle læreplaner og i ordinære læreplaner som brukes av alle skoler i Norge. Dette kan du lese mer om under læreplaner.   

Sametinget har ansvar for utvikling av samiske læremidler. Dette kan du lese mer om under tilskudd til utvikling av læremidler

Andre virkemidler som Sametinget har for å fremme samisk grunnopplæring:

•    stipend til elever som velger samisk på videregående skole
•    tradisjonell kunnskap og samisk utmarksbruk i grunnskolen
•    stipend for høyere utdanning som gjelder også for studenter som tar samisk lærerutdanning eller høyere utdanning i sør-, lule- eller nordsamisk språk 

Du kan finne mer om Sametingets arbeid og prioriteringer innen grunnopplæring i Sametingets melding om opplæring og utdanning og i Sametingets budsjett. 

Forskning og høyere utdanning

Forskning og satsing på høyere utdanning er viktig for bevaring, styrking og utvikling av det samiske samfunn. Sametinget ser behov for forskningsbasert kunnskap i forvaltning og politisk utvikling. Det er viktig å videreutvikle samisk som forskningsspråk.

Det er også viktig å legge til rette for og motivere flere samer til å bli forskere og forske i eget samfunn, samt å få innhold om samiske forhold/på samisk i eksisterende og fremtidige profesjonsutdanninger. 

Sametingets politikk går ut på å sikre samisk innflytelse og perspektiv i forskning og høyere utdanning i relevante utvalg, styrer og råd. Ved å foreslå og oppnevne medlemmer så håper Sametinget på å ivareta samiske interesser innenfor FOU-feltet.

Sametinget har observatørstatus i programstyret for samisk forskning i Norges forskningsråd. Programmets overordnede mål er å styrke samisk forskning, både når det gjelder kvantitet og vitenskapelig kvalitet. Sametinget har som mål å kunne oppnevne et fast medlem til styret til Norges forskningsråd for å ivareta det samiske samfunnets forskningsbehov.

Sametinget har oppnevnt Gunn-Britt Retter og Roger Skarvik som styremedlemmer i Samisk høgskole for perioden 2015-2018. Personlige varamedlemmer er Outi Susanne Länsman og Ánde Somby.

Regionale forskningsfond

Sametinget er representert i fondsstyret for regionale forskningsråd i Nord-Norge og Midt-Norge i perioden 2016-2019

I fondsstyret for Nord-Norge er postdoktor ved Nord universitet, Astrid Dankertsen styremedlem og prorektor Line Kalak ved Sámi allaskuvla/Samisk høgskole er vara.

I fondsstyret for Midt- Norge er Sametingsrepresentant Nora Marie Brandsfjell styremedlem og Sigbjørn Dunfjeld, fagkonsulent ved Stiftelsen Rørosmuseet, er vara.

Sametinget har forslagsrett til styremedlemmer til styret ved UiT Norges Arktiske universitet.

Sametinget har i tillegg ett medlem i den norske UNESCO-kommisjonen, Lars Andreassen er representant i inneværende periode.

Fagstrategisk enhet for samisk utdanning

Etableringen av en slik enhet er et ledd i oppfølgingen av anbefalinger i Butensschønrapporten ”Langs lange spor" fra 2012. Sametingsrådet har vært i dialog og samtaler med Kunnskapsdepartementet underveis og er tilfreds med at enheten nå er etablert og er en del av Universitets- og høgskolerådet. Enheten ble konstituert 19.03.2015. Sametinget har observatør i enheten.

Leder: Else Grete Broderstad, Universitetet i Tromsø, nestleder: Jelena Porsanger, Sámi allaskuvla/Samisk høgskole

Medlemmer: Kirsti Strøm Bull, Universitetet i Oslo, Sonni Olsen, Universitetet i Tromsø, Johan Strömgren, Samisk høgskole, Per Ravna, Universitetet i Nordland,Åshild Karevold, Høgskolen i Nord Trøndelag, og Mikkel Rasmus Logje, Samisk høgskole.

28.10.2016
Last ned

Saemiedigkiebïevnese jollebe ööhpehtimmien jïh dotkemen bïjre

Læreplaner

Læreplaner er forskrifter om fag, om mål for opplæringen, om omfanget  av opplæringen og om gjennomføringen av opplæringen. I tillegg til det ordinære læreplanverket Kunnskapsløftet, finnes det et eget samisk læreplanverk, Læreplanverket for Kunnskapsløftet – Samisk.

02.10
03.10

Nå skal læreplanene fornyes ved å gjøre dem mer relevante for framtiden. 

I forbindelsene med fagfornyelsen og arbeidet i kjerneelementgruppen, avholder Sametinget et seminar i Tromsø 2.- 3. oktober fra lunsj til lunsj.  Målgruppen er de samiske representantene i kjerneelementgruppene og andre aktuelle aktører slik som NETSAM og andre fagorganisasjoner, Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet. Målet er å fokusere på det samiske perspektivet i arbeidet med kjerneelementene for fag.

Deltakelse er gratis og Sametinget dekker lunsj og middag under seminaret. Reise og opphold dekkes av den enkelte når annet ikke er avtalt.
Programmet publiseres når den blir ferdig.

Påmeldingsfrist: 26.9.2017 kl. 12. Påmelding her.

For mer informasjon, kontakt seniorrådgiver Kari Skoglund Sara, tlf. 78 47 40 43

Learoevierhtieh

Saemiedigkien  lea dïedte evtiedimmien åvteste saemien learoevierhtijste noerhte-, åarjel- jïh julevsaemien gïelesne. Saemiedigkie barka ihke saemien learohkh saemien learoevierhtieh utnieh mah leah daaletje learoesoejkesjevierhkien mietie noerhte-, julev- jïh åarjelsaemien gïelesne, jïh hijven bïevnesh dej bïjre gååvnesieh.

Mijjieh libie premissedeallahtæjja juktie saemien learoevierhtieh evtiedidh jïh beetnehvierhtieh dåarjobe saemien learoevierhtieprosjektide. Saemiedigkie ulmiem, strategijh jïh råajvarimmieh tjïerteste viehkievierhtide juktie learoevierhtieh evtiedidh soejkesjevierhkiej jïh budsjedteprosessi tjïrrh. Saemiedigkie vierhtieh joekede, vaaksjoste jïh gïehtjede dåarjoem learoevierhtide mierien sisnjelen laakijste jïh njoelkedassijste. Saemiedigkie sov learoevierhtiebarkoem ektede dan nænnoestamme dahkoesoejkesjasse learoevierhtieevtiedæmman 2015-2018. Dahkoesoejkesje ållermaahta visjovnh, råajvarimmieh jïh fokusesuerkieh juktie learoevierhtieh evtiedidh daaletje soejkesjevierhkiej mietie.

Dåarjoe evtiedæmman learoevierhtijste

Saemiedigkie fïerhten jaepien dåarjoem evtiedæmman saemien learoevierhtijste joekede. Saemiedigkien dahkoesoejkesje evtiedæmman learoevierhtijste 2015-2018 våaromem vadta dejtie fïerhten jaepien prioriteradimmide learoevierhtieevtiedimmien bïjre. Bertemh, gïehtelimmieh jïh privaate institusjovnh jïh jeatjah byjresh maehtieh dåarjoem åadtjodh juktie sïejhme jïh sjïere sjïehteladteme learoevierhtieh evtiedidh maadthlïerehtæmman. Maahta dåarjoem vedtedh orreevtiedæmman, baaltelåhkoeh, orretrygkeme, staeriedimmie daaletje learoevierhtijste, lissiebiehkieh jallh lissiehtimmie learoevierhteste/learoevierhkeste.

Learoevierhtiejarnge

Learoevierhtiejarngen akte våarhkoe gaajhki saemien learoevierhtiejgujmie/ lïerehtimmievierhtiejgujmie noerhte-, julev- jïh åarjelsaemien gïelesne mah leah bæjhkoehtamme jaepiej tjïrrh, jïh mah iktemearan olkese båetieh. Vuesiehtimmien gaavhtan tjoejegærjah, plakaath, daabloeh, nossemespïelh, musihke, heamturepaahkh (soptsestimmiepaahkh) jïh filmh. Learoevierhtiejarnge gaajhkem namhtah löönede maanagïertide, skuvlide, studentide jïh aaj mubpide.

Bïevnesh vierhtiej bïjre aaj learoevierhtieportaalesne Ovttas|Aktan|Aktesne gååvnesieh. Gåarede vierhtide löönedh nedteportaalen baaktoe www.ovttas.no, learoevierhtiejarngesne guessine mïnnedh jallh gaskesadtedh tellefovnesne 78 48 42 22. Learoevierhtiejarnge lea gaahpode gaajhkh biejjieh ts. 09.00-15.00

Ovttas.no - Saemien learoevierhtieh nedtesne

Saemien learoevierhtieportaale Ovttas|Aktan|Aktesne lea bïevnesh tjöönghkeme saemien learoevierhtiej bïjre. Datne gaavnh guvvieh, gærjah, filmh, tjoejh, lïerehtimmiematerijellem jïh digitaale vierhtieh, tjaalegh jïh tjaatsegh  mah maehtieh datnem viehkiehtidh lohkehtæjjine årrodh saemien skuvline. Learoevierhtiejarnge laavenjostoe Saemiedigkien learoevierhtiejarngine löönedimmien bïjre vierhtijste.

Arbeidet mot mobbing

Sametingsrådet ønsker å redusere mobbing. Vi mener alle barn og unge har en rett til oppvekst- og læringsmiljøer fri for mobbing og trakassering. Derfor arbeider vi for økt innsats mot mobbing i skoler, barnehager, fritidsarenaer og nabolag. Det er både de unges og de voksnes ansvar.

Hva gjør du når du ser mobbing? Det enkleste er å snu seg vekk, late som om man ikke legger merke til det. Tenke: noen burde si ifra. Du er denne "noen". Si ifra til lærer, trener eller en annen voksen. Eller kanskje du kan si fra direkte til den som mobber?

Mobbing må stanses

Anti-mobbearbeid er verdiløst hvis det ikke også reduserer antall barn, unge og voksne som utsettes for mobbing og trakassering. Vi vet at det skjer på skolen, på skolevei, i garderober og på fritidsaktiviteter. Der hvor mennesker ferdes.

Hjelp og veiledning

Her finner du hjelp og inspirasjon i arbeidet mot mobbing og trakassering:

Fant du det du lette etter?

Hva lette du etter? Din tilbakemelding hjelper oss ålage bedre nettsider.

Takk for din tilbakemelding!