Tale i forbindelse med lansering av pitesamisk skriftspråk

Sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsens tale i forbindelse med lansering av pitesamisk skriftspråk på Silvermuseet i Arjeplog, 20.8.2019, kl 15.00

Ođas | Almmuhuvvon

“I speak my favorite language because that’s who I am. We teach our children our favorite language, because we want them to know who they are.”

Visdomsord uttrykt av en eldre person, Christine Johnson, Tohono O’odham (American Indian Language Development Institute, juni 2002)

Vi kan kanskje endre det litt, og heller si følgende:

“I write my favorite language because that’s who I am. We teach our children to write our favorite language, because we want them to know who they are.”

Direkte oversatt (fra engelsk), lyder det omtrent slik:"Jeg snakker/skriver mitt favoritt språk fordi det er den jeg er. Vi lærer barna våre å skriver/skrive favorittspråket vårt, fordi vi vil at de skal vite hvem de er.”

Men hvis et språk skal skrives må det ha et skriftspråk.

------

Jeg ønsker å takke Sametinget i Sverige og arrangørene for invitasjonen til denne store begivenheten.

På vegne av Sametinget i Norge ønsker jeg å bringe en hilsen til hele det pitesamiske språksamfunnet i Sverige og i Norge. Vi ønsker å gratulere dere med å endelig ha fått et offentlig normert skriftspråk.

Samiske språk er et symbol på vårt felleskap, vår arv og vårt bånd til våre forfedre. Gjennom språk vokser det frem en identitet og tilhørighet, uavhengig av hvilket samisk språk man behersker eller hvor lite eller hvor mye man behersker språkene. 

Samisk språkpolitikk handler derfor både om å ta tilbake et tapt språk, og å utvikle de samiske språkene i de områder hvor samisk brukes i dagliglivet. Til tross for ulike språksituasjoner binder språkene oss sammen gjennom et felles ønske om bevaring, utvikling og styrking av samiske språk.

Sametinget har et særskilt ansvar til å fremme samisk språk og likestillingen mellom de samiske språkene. Vi vil at samiske språk høres, brukes og synes i samfunnet.

19. september 2014 oppnevnte den norske regjeringen ved kongelig resolusjon et utvalg for å utrede lovverk, tiltak og ordninger for samiske språk i Norge.

Dette språkutvalget redegjorde, i NOU 2016:18 Hjertespråket, situasjonen for de samiske språkene og pekte på en rekke utfordringer språkene står ovenfor. Rapporten konkluderer med at det er behov for innsats for de samiske språkene på ulike nivåer i samfunnet, og det legges særlig vekt på barn og unges språkrettigheter.

I den forbindelse vedtok Sametingets plenum i desember 2018 Gïelelutnjeme/ Giellalåpptim/Giellalokten – som er Sametingets strategier for samiske språk - og et resultat og en oppfølging av Vájmogiella-utredningen. Gjennom Giellalåpptim har Sametinget forpliktet seg til å kartlegge dagens situasjon for ume-, pite- og skoltesamiske språk, og til å se på hvilke ressurser som kan bidra til å øke bruken av språkene.

En kartlegging vil gi oss bedre grunnlag for å sette i gang språktiltak i de aktuelle miljøene - og som vil gi en oversikt over arbeidet som er gjort og mulige veier videre i arbeidet med å vitalisere ume- pite- og skoltesamiske språk. Giellalåpptim legger fokus på synliggjøring, utvikling, rekruttering og kompetanseheving på alle nivå.

------

På UNESCOs liste over truede språk er pitesamisk språk klassifisert som svært alvorlig truet eller nesten utdødd. I Sverige er det anslått et sted mellom 20-50 personer som snakker pitesamisk i dag. På norsk side klassifiserer UNESCO pitesamisk som utdødd.

Som språkforsker, Bruce Morén-Duolljá beskriver i flere av sine foredrag:

“av de ca 6909 levende språk dokumentert av Ethnologue (Lewis 2009), har halvparten færre enn 7600 talere. I Stillehavet har halvparten av språkene færre enn 1000 talere. Det er viktig å legge merke til at mange av disse små språkene ikke har mer enn noen få hundre talere og likevel er de ikke truet. Faktisk har nesten alle språk gjennom historien bare hatt noen få brukere.”

Det betyr at, det ikke er antallet talere alene som er avgjørende om et språk “overlever” eller “dør ut”. Det finnes flere årsaker til hvorfor de samiske språkene er så truet; blant annet mangelen på anerkjennelse, rettigheter og språklige ressurser. Men det mest betydningsfulle er at de som behersker disse språkene ikke bruker dem nok, og dermed er det ikke nok mange barn som lærer dem i et miljø der språkene er en vanlig del av livet. Den eneste måten å bevare et språk er å bruke det!

I tillegg til dette sier UNESCOs språkeksperter følgende (oversatt fra engelsk): "Språkmangfold er essensielt for den menneskelige arven. Hvert eneste språk bærer unike kulturelle kunnskap om et folk. Tapet av ethvert språk er dermed et tap for hele menneskeheten.»

------

I dag vet vi at pitesamisk språk er i en (re)vitaliseringsprosess. Blant annet er det utviklet en pitesamisk ordbok og en grammatikkbok. I 2006 startet et møysommelig arbeid i Norge og Sverige med å samle pitesamiske ord. Først 10 år senere - i 2016 - ble en etterlengta ordbok utgitt. I 2014 ble et treårig dokumentasjonsprosjekt om pitesamiske stedsnavn i Norge avsluttet.

To år etter at ordboka ble utgitt (2018) ga Samisk parlamentarisk råd (SPR) oppdraget til det felles nordiske fag- og ressurssenteret for samiske språk, Sámi Giellagáldu, å sette i gang arbeidet med normering av pitesamisk skriftspråk. Dette er et godt eksempel som viser hvorfor det er viktig og nødvendig å samarbeide om språknormering på tvers av landegrensene.

Jf. UNESCO er pitesamisk ett av minst 9 levende samiske språk i dag. Ortografi viser omfattende viktige forskjeller på hvorfor pitesamisk defineres som et eget språk. Blant annet stadievekslingssystemet og vokalendringene.

Selv om pitesamisk ikke har hatt et offisiell skriftspråk har språket likevel blitt snakket til daglig i generasjoner. Fortsatt i dag brukes språket aktivt, men kanskje mest blant den eldre generasjonen.

Jeg føler at Árjepluovve kommune allerede har sett betydningen av språket blant lokalbefolkningen. Jeg håper lokale myndigheter i både Sverige og Norge kan samarbeide for å sikre en trygg framtid for det pitesamiske språket. Jeg håper også at det pitesamiske språksamfunnet gleder seg over at vi endelig har fått en godkjent ortografi.

Dagen i dag er en gledens dag. Som vi allerede vet har FN vedtatt at gjennom året 2019 skal urfolksspråk få spesiell oppmerksomhet. Og i dag får pitesamisk endelig den oppmerksomheten det fortjener. Endelig blir også pitesamisk et normert skriftspråk

På vegne av Sametinget ønsker jeg å takke Sáme Giellagálldos pitesamisk utvalg sine medlemmer (gruppeleder, Peter Steggo, Inger Fjellås, Ole Henrik Magga, Bruce Morén-Duolljá og gruppens sekretær, Ann-Charlotte Sjaggo) for det gode og viktige arbeidet som dere har lagt fram. Denne jobben er viktig og jeg er veldig glad når jeg får komme hit til Arjeplog for feire sammen med dere.

Takk for oppmerksomheten!

Fant du det du lette etter?

Hva lette du etter? Din tilbakemelding hjelper oss ålage bedre nettsider.

Takk for din tilbakemelding!